Vi kjenner dem igjen fra SVTs Husdrömmar (2021-sesongen). Linus Fernström og Karin Persson. Han, hockeymålvakten som etter en skade ble tvunget til å legge karrieren på hyllen. Hun, butikksjef i dagligvarehandel med planer om egen butikk, og så barna Stella og Frans. Sammen har de skapt en av Sveriges for øyeblikket mest omtalte villaer. Det er førsteklasses design hele veien ut til fingerspissene. Fra valget av tomt, husets beliggenhet til materialvalg både inne og ute. Store penselstrøk og bittesmå detaljer – Alt er nøye gjennomtenkt og veldesignet. Til og med Gert Wingårdh som ellers er ganske vanskelig å imponere, tar av seg hatten og erkjenner seg … nettopp det, imponert
Hvem bor her?
Linus Fernström og Karin Persson med barna Stella på 4 år og Frans på 6 måneder.
Husreise:
Fra trangbodd lite bindingsverkshus til stor, helt egendesignet villa med smakfullt stramme linjer.
Interesser:
Linus: Design, Ishockey, Psykologi, Oppussing, Trening
Karin: Ledelse, Trening, ICA, Elsker å jobbe
Instagram: @villafernstrom
I 2018 var Linus 31 år gammel og midt i en fremstående hockeykarriere på elitenivå. Han ble i en match rammet av en hjernerystelse, som viste seg være en hjernerystelse for mye, karrieren fikk en bråstopp. Det ble sykemelding, og en ny hverdag for Linus og familien. Da han ventet på å bli bedre og usikker på om han i det hele tatt kunne vende tilbake til hockeyen, tok tristessen over og Linus begynte lage et utkast for et nytt hus til familien. Huset de bodde i den gang, var et lite bindingsverkhus fra 50-tallet, og det stod allerede på den tiltenkte tomten. Det huset har nå skiftet eier og blitt flyttet til en annen tomt.
Planen om et nytt hus var der fra før, men tanken var egentlig at de skulle vente noen år til før prosjektet skulle sette fart. Nå fantes det plutselig tid til virkelig å fundere, og skissere ned de tankene og ideene de hadde rundt det nye huset.
– Det hele begynte som en form for terapi, sier Linus. Han var etter skaden hjernetrett, og det å være blant folk i miljøer med mye lyd omkring, var slitsomt. Det å kunne få sitte og tegne i ro og mak var helt perfekt. I begynnelsen gikk det likevel svært langsomt, en times tid om dagen var alt han orket. Men med tiden gikk det bedre, og energien kom sakte tilbake.
En stor fordel med å gå hjemme slik, var at jeg virkelig kunne følge døgnets timer og se hvordan solen beveger seg over tomten. Jeg jobbet med snorer på bakken og markerte ut hvor skygger og lys befant seg på ulike tider av døgnet. Det gjorde det lettere å bestemme hvor huset skulle plasseres. Et viktig punkt var å maksimere utsikten mot havet og samtidig få så mye lysinnslipp som mulig. Jeg har sikkert tegnet huset over 100 ganger!
Golvabia-produkter : Tekstilteppene Camelot og Vouge
«I Bärby finner vi en villa som henger ut over klippen og tar for seg og utnytter den imponerende utsikten over havet og Stenungsund. En følelse av husene på klippene i Los Angeles, men tilpasset til et nordisk uttrykk på vestkysten i Stenungsund. Huset både stikker ut og smelter inn i omgivelsene på en positiv måte.»
Resultatet ble et hus i vinkel med en fasade helt sømløst kledd med tynne lister av gran. Nordsiden som ligger mot havet, har store – to meter brede vinduer som går hele veien fra gulvet, opp til taket. Det blir et utrolig fint lysinnslipp, uten at man blir blendet, og man ser havet fra alle rom. Innedørene følger husets minimalistiske linjer, og også de går fra gulv til tak. Oppbevaringen er integrert og skjult, noe som fremhever renheten i husets design. Også belysningen er nøye gjennomtenkt. Innfelte lyslister og spotter gir en myk og innbydende fremtoning, til tross for husets stramme design. Fargeskalaen er lys og luftig, med balansert kontrast i de høye eikedørene. Her finnes heller ingen unødvendige lister som samler opp støv eller andre detaljer som forstyrrer øyet. Teppene fra Golvabia går i tone med resten av innredningen, og gir rommene en behagelig og innbydende følelse. I parets soverom har man valgt å legge teppet heldekkende. Dette gjør rommet stille og trivelig. Dette huset er gjennomtenkt, inn i minste lille krok, og hyllesten til havet er det sentrale punktet.
Huset, med sin beliggenhet over klippene på den bratte bohuslenske tomten oser av 50-tallets Hollywood, men uten for den saks skyld å bli et prangende skrytebygg. Det føles samtidig skandinavisk, og det hele er svært fascinerende! I 2020 ble dessuten Villa Fernström kåret til vinner av Stenungsunds byggnadspris. En del av begrunnelsen lyder:
Under prosessen med å tegne og planlegge sitt eget drømmehus har tanken sakte vokst frem hos Linus å begynne å jobbe som designer og arkitekt. Det spiller ikke så stor rolle om det handler om møbler eller hele hus, Linus’ lidenskap for design er tydelig.
– Det er en spesiell følelse å få se det man har tegnet bli virkelig, og å få ta og kjenne på materialene, sier Linus. Designinteressen har han hatt siden han var barn, og som liten elsket han å titte i mammas bøker om designhus. Linus fortsetter:
– Det har vært, og er fremdeles tøft å slippe taket om hockeyen, men å kunne gjøre dette for andre, å få hjelpe til med å virkeliggjøre andres drømmer, føles som et godt karrierevalg og et steg i riktig retning. Det har vært kjempemorsomt og lærerikt å få helhetsbildet, og jeg har fått bedre forståelse for hva man må tenke på når man designer for å gjøre det så lett som mulig for håndverkerne.
Folk begynte tidlig å ta kontakt og spurte om ikke Linus kunne tenke seg å tegne for dem. Han har derfor startet sitt eget arkitektfirma, og oppdragene strømmer inn.
– Hvis man har muligheten til å gjøre noe på ordentlig, hele veien, så vil man jo satse!, avslutter Linus.
Karin og Linus’ beste byggetips!
Planlegg godt, tenk igjennom deres behov og ha tålmodighet, les dere opp!
Skaff dyktige håndverkere som er gode mennesker. Dere skal samarbeide i mange måneder.
Let rundt på nettet! Der finnes det masse. Men tenk på garantier f.eks. når det gjelder
blandere m.m.
Våg å velge variable honorarer, det blir nesten alltid billigere.
Finn en rød tråd i designen og hold dere til den. Det må ikke bli for mye av det gode.
